De tre slektninger, Terry, Skip og Sigmund Rønneberg, har gransket navne- og familiehistorie siden August 1996. Til å begynne med, anså vi det som sannsynlig at alle som har vårt etternavn, er i slekt. Men kort etter, fikk vi av Hans Bernt Starheim (slektsgransker og tilhørende Rønneberg-slekten fra Norddal i Sunnmøre) vite at det er tre adskilte Rønneberg-slekter i Norge.
En slekt har sine røtter i Øvre og Nedre Rønneberg i Vestfold, den andre i Norddal, mellom Eidsdal og Linge, omlag 85 km fra Ålesund (hvor man også har en fantastisk utsikt over Norddalfjorden). Vår slekt kommer fra Røyneberg i det tidligere Håland prestegjeld, nå Sola i Rogaland. Senere i denne korte historien, berettes mer om en annen gren av vår slekt som ble etablert i Ålesundsområdet. Så langt har vi ikke funnet forbindelser mellom de tre slektene. For enkelte Rønneberg-familier har vi heller ikke klart å finne forbindelse til noen av de tre slektene, ennå.
Fra tidlig på 1600-tallet og fram til ganske nylig, var jordbruk hovedgeskeften for Rønneberg’er i Sola. Før den tid, kan vi bare gjette. Kanskje var de vikinger før de slo seg ned og ble bønder.
Asbjørn Rønneberg (1617-1687) var den første vi kjenner til som brukte, eller er tillagt å ha brukt, navnet Rønneberg. Asbjørn giftet seg med Guri Olsdatter (1625-1695) og slo seg til på Røyneberg , ca en mil sør for Stavanger. Der var de leilendinger, og drev bruket de leide av velstående bønder. Asbjørn og Guri’s sønnesønns sønn, Anders Asbjørnsen Rønneberg, var den første som fikk skjøte på gården.
Som var tilfelle for de fleste bondefamilier på den tiden, hadde også Rønnebergfamiliene mange barn. Når mannen i huset døde, var det vanlig at eldste sønn tok over. Denne skikken gjorde det vanskelig for innsatsvillige, yngre sønner. Hvis det var lite jord i området, måtte disse ofte flytte, eller ta opp et eller annet håndverk for å kunne brødfø seg sin familie. Slik var det for vår fjerne slektning, Kristoffer Rønneberg.
Kristoffer befant seg i den situasjon at han som ung mann ikke hadde rett på gården. Fremtidsutsiktene var trolig hardt arbeid og små sjanser til jord på Røyneberg. Så omkring 1753 eller kort tid etter, bestemte Kristoffer seg for å søke lykken andre steder.
En interessant historie som gir et lite innblikk i Kristoffers personlighet, ble fortalt av sorenskriver Anton Rønneberg, etterkommer av Kristoffer (og timenning til Skip, Terry og Sigmund). Denne historien er fortalt fra far til sønn gjennom generasjoner. Den er omlag slik: Da Kristoffer var på vei til å dra, sa hans stemor til ham: «Du må la oss få høre fra deg, Kristoffer.» Han svarte da: «Om det går meg godt, trenger dere ikke høre fra meg. Og om det ikke går meg godt, er det best dere ikke hører fra meg.» Så Kristoffer dro nordover og slo seg ned ved Ålesund. Han ble en grunnrik mann, drev med handel og hadde store eiendommer. Selskapet hans sønn grunnla, var i mer enn hundre år Ålesunds største arbeidsgiver. Kristoffer kalles ættefar for «Ålesunds-Rønnebergene».
I direkte nedadstigende linje fra Asbjørn Andersen Rønneberg, finner vi Tørres Andersen Rønneberg (1845-1913), Asbjørns tipp-tipp-tipp-oldebarn og Skip og Terry sin oldefar. Tørres valgte ikke å overta gården, men flyttet istedet til Stavanger for å arbeide i hans onkel Enochs forretning. Der ble han i tolv år.
Men Tørres var en risikotaker og en mann med visjoner. Han grunnla Rønneberg Perserving Company da han var 35 år gammel, og ble en pioner i norsk hermetikkindustri. Tørres sine brødre, Martin Kristian (1858-1929) og Andreas (1855-1933), tok over hver sin del av gården. Martin er best kjent for sitt engasjement i dreneringen av Stokkavatnet. I søskenflokken var også Jon (1853-1948). Han flyttet til Soma hvor han og hans kone Karen tok over gården etter hennes fosterforeldre. Jon var Sigmunds oldefar.
Mange andre Rønneberg’er er blitt bønder, leger, tannleger, bankfolk, kjemikere, ingeniører, arkitekter, grafiske designere, husmødre, sabotører, radiopersonaliteter, byggeledere, handelsfolk, journalister, lærere, dommere, malere, snekkere, jager-piloter og byråkrater.
Andre Rønneberg’er dro fra Norge. Bertel Teodor (1863-1915) som var Tørres sin yngste bror, Nathal som var Skip og Terrys grandonkel, og Trygve som var Skip og Terrys bestefar, emigrerte til USA. Flere andre dro til Canada og Australia. Bertel immigrerte ca 1880, og han slo seg ned i den lille byen Escanaba, Michigan, hvor han ble malermester. Nathal immigrerte i 1898 og slo seg ned i Chicago-området hvor han var ingeniør og arkitekt. Vi antar at Tryge immigrerte ca 1900. Han slo seg først ned i Chicaago, og kom etter jordskjelvet i 1906 til San Francisco Bay-området hvor han tjente til livets opphold som bygningsingeniør. Det er mulig at Bertel var sponsor for Nathal og Trygves immigrasjon til USA.
Noen av leserne har kanskje nå undret seg over hva navnet Rønneberg betyr, og hva det kommer av. Det er to like gode teorier om det. Den første er at plassen Røyneberg i seg selv er et berg, og sett mot den vestlige horisonten, er det ganske rundt. Det er mulig at «Rønne» kommer av en tidligere form av ordet «rund». Altså: Runde-berg.
En like sannsynlig forklaring, er at berget tok sitt navn fra Rognebærtreet, som ifølge vår slektning Phillip Rønneberg skal ha vært den mest utbredte tresort på disse kanter tidligere. Det danske ordet for rognebær og rognebærtre, er «rønnebær» og rognebærtre. Kanskje refererer «Rønneberg» til et berg dekket av rognebærtrær. Vi vet ikke sikkert, men begge forklaringer er sannsynlige
Vi håper fremtidige generasjoner vil ha en bedre forståelse for sin fortid som følge av det arbeid mange har bidratt med for å muliggjøre dette. Dette vil være et arbeid som aldri blir ferdig. Vi håper at de som tar det videre, får like mye glede av det som vi har, og lærer like mye som vi har lært.
Terry Rønneberg, Sigmund Rønneberg and Skip Rønneberg
27 September 1997