Ronneberg Family Website

Gaven Fra Amerika

Tidsskrift for Rogalands Arkeologiske Forening, Stavanger Museim, Stavanger, Norge – 1970 NR. 1 BD IV Side 1-28

Det er ikke hver dag oldsakssamlingen får inn oldfunn som kommer helt fra Amerika. Men det skjedde her en dag før jul.

Bakgrunnen er følgende: En gang i -20 årene var norskamerikaneren Tryvve Rønneberg på besøk i gammlelandet, og som et minne fra hjemtraktene fikk han med seg tilbake til San Franncisco noen steinsaker, en steinklubbe og to spinehjul, som var funnet på Røyneberg i Sola. Han vernet om sakene og ved hans død gikk de arv til sønnen (Terres )Tørres). I noen år ble steinclubben og de to spinnehjul liggende på peishyllen i 38 Mariner Gren Drive i Corte Madera, San Rafael, California. Konen i huset hadd av og til lyst til å kaste dem, men de ble nå liggende der til Terres kusine, Mossi Nilsen, Olso, kom på besøk sist høst. Da Ble familien enig om at sakene kanskje burde tilbak til Norge og fru Nilsen påtok seg oppdraget. Hun leverte dem til Universitetets Oldsakssamling i Olso som så sendte dem til Stavenger.

Og nå etter 50 år er de tilbake i det distriktet de hører hjemme. Hvordan de ble funnet og hvor på gården, vet vi dessverre ikke.

Steinklubben er en såkalt skaftrenneblubbe, laget av en oval rullestein av finkornet gneis/granitt. Midt på steinen har man hogd en renne for å få ordentlig feste til skaftet og dermed var steinen blitt et fullt ferdig redskap. Sort enklere kan det ikke gjøres. At klubben har vært i bruk kan en se av slitesporene, eller rettere knakkemerkene som er i begge ender.

Slike klubber, så enlkle og naturgitte av form, finnes fra mange kanter av verden of fra mange forskjellige perioder. Hos visse folkeslag har de vært i bruk helt opp til i dag. I Norge er de svært vanlige i Nord-Norge og Trøndelag. Det er mindre av dem på Vestlander, og på Østlandet finnes de helst i de øvre strøk, Trysil, Tolga, Kvikne. I Sverige regnes de også for rene norlåndske former. De forekommer østover i hele Sibir og over store strøk av Nord-Amerika og er også kjent fra Mellom- og Sør-Europa. I Norge var de særlig i bruk i yngre steinalder.

Men hva brukte man dem til? For det føste er det naturlig å tro at de har vrt slag-eller hammerredskap. De er ikke egnet til å hugge med. Hos visse folkeslag og der de enda er i bruk har de forskjellige oppgraver. Oftest er de beinknusere som hos tsjuktsjerne i Sibir. Andre steder knuser man skjell med dem eller — som hos korjakerne — knuser spiselige planter som geiterams o.1. Ut fra dette og fordelingen av dem, har G. Gjessing tenkt seg at de i norsk steinalder helst ble brukt som beinknusere og han haller dem også det. Mer fantasifull var A. Bjørn som antydet at folk kanskje slo i hjel større dyr som var falt i jegernes dyregraver, med slike klubber.

De to spinnehjulene vet vi derimot ble brukt som tynge på håndteinen. Det er ikke vanlig at man i f. Eks. Graver finner to stykker, ofte meget like i formen, det ene større og tyngre enn det andre. Sannsynligvis har de da vært brukt til å spinne tråder av forskjellig tykkelse og av forskjellig materiale eller for å få hardere tvinning på tråden.

De avbildete spinnehjulene er laget av grønnlig serpentin, som har en glansfull, litt gjennomskinnelig overflate. Formen på dem er så enkel at den ikke har forandret seg stort gjennom tidene og en næmere datering av dem enn til de semere uundre år jernalderen er det ikke mulig å gi.

J-R. N.