Forfatteren og journalisten Theodor Dahl har skrevet en forrykende beretning om den første bilen i
Stavanger, og en vill pressetur utover Jæren, hvor farten på de rette strekkene kom opp i hele 35
kilometer i timen: «Vi føk etter vegen som i en rød flyvende sofa. Det tok nesten åndedrettet fra oss.
Vi trodde vi måtte kobne i dette dragsuget…Kjerringer på vegen fór avleites. De løp for livet. Som om
det var sjølve Gaml-Erik som kom styrtende med rau, totende kropp. For et liv! For en sjau! For en
landevegsredsel!»
Men dette var slett ikke den første bilturen, og Dahl satt heller ikke på med den første bilen i byen,
men den andre. Den tilhørte grosserer Theodor Rønneberg, mens den aller første tilhørte hans fetter,
fabrikkeier Tørres Rønneberg – en konservativ mann som virkelig hadde grep om fremtiden.
Kommende onsdag avdekker Teknisk Museum i Oslo Norges første rutebil, en Benz Phaeton fra
1895, i nyrestaurert prakt. Bilen ble importert for å kjøre i rutetrafikk i Gudbrandsdalen, et særdeles
dristig og komplett mislykket prosjekt. Landets første privatbil er derimot gått tapt. Den var en Benz
Velo Comfortable som ble heist i land på kaien i Stavanger 21. oktober 1898. Veloen hadde fire
spinkle hjul med massiv gummi, den lille motoren bak var forbundet med drivakslingen med et kjede,
og doningen ble styrt med et lite sveivjul på en stang. I følge Stavanger Avis ytte motoren hele 2 Ÿ
hestekraft.

I vågen
var det tett av folk og stor oppstandelse da den tyske helvetesmaskinen hostet i gang. De mange
nysgjerrige vek bare motvillig til side da sjåføren løsnet bremsen og automobilen faktisk rullet av seg
selv. En jærbu dro hjem og fortalte storøyd at han hadde sett «ei løyo vogn i byen som jekk i gado av
seg sjølv, inkje øyk, inkje folk som drog. Hu gjekk åleina som et merakkkels.» Javisst, det var et
unders merakkels, men det var typisk Rønnebergen.
Tørres Rønneberg kom fra Sola til byen med en nesten svimlende tiltakslyst. Som nyslått konfirmant
hjalp han onkelen, Enoch Rønneberg, med å bygge prakteiendommen «Fredheim» ved Mosvatnet,
den nåværende bispeboligen.
26 år gammel startet han manufakturforretning på Torvet sammen med Jens Johnsen. Men etter
noen år ble det for kjedelig å selge bukser og vadmel. Da Stavanger Preserving i 1879 begynte å
røyke norsk brisling, legge dem i små bokser og selge dem som «norsk sardin», fikk Rønneberg
ferten av noe som var nytt, og som kunne bli stort. Han kjøpte gården Kampen og bygget om låven.
Kampen Preserving ble byens andre og landets tredje hermetikkfabrikk.

Det gikk fort opp
for Rønneberg at den som lever av fisk, ikke bør holde til ute på landet. Da den staselige Rosenkildeeiendommen helt inne i bunnen av Vågen ble lagt ut på tvangssalg i 1887, etter å ha ligget øde og
tom siden P.W. Rosenkilde ;& Søn gikk omkull i krisen i 1880, slo Rønneberg til. I salongene hvor Ole
Bull hadde gitt sin første konsert i Stavanger, flyttet familien inn. I første etasje installerte Rønneberg i
1898 det såkalte Folkekjøkkenet – opprinnelsen til Matsalget, som kunne servere 500
middagsporsjoner til dagen. Røkeri, pakkeri og lager lå i sjøhuset.

Han utviklet
en farsemaskin som arbeidet 20 ganger raskere enn forgjengerne, og revolusjonerte produksjonen av
hermetiske fiskeboller. Fabrikken hadde et eget acetylengassverk helt til den fikk byens første
elektriske anlegg. Så da meldingen kom fra Tyskland om at ingeniør Karl Friedrich Benz hadde funnet
opp en vogn som kunne bevege seg av seg selv – en automobil – drevet av en petroleumsmotor,
sendte han sønnen Arne ned for å prøvekjøre vidunderet. Det ble handel. 2700 kroner kostet
vidunderet, som veide 360 kilo og kunne kjøre 40 kilometer på hver tank «Benzin» – også det en
nymotens oppfinnelse.
Det var denne bilen som rullet gjennom folkemengden ved Vågen den historiske dagen i 1898, og det
var den som slet tungt med å komme seg opp bakken til Kongsgård. E pur si muove, som Galileo ville
ha sagt det – og likevel beveger den seg.
Etter å ha kjørt den inn i Stavanger – «med lidt øvelse maa den kunde vende villigere enn nogen
hest» som Stavanger Avis skrev etter en prøvetur – etter å skremt kyr og kjerringer på Jæren og gjort
unna strekningen fra Randaberg kirke til Olavskleiva på bare en halvtime, tok Arne Rønneberg med
seg hele doningen til Kristiania, hvor den ifølge Aftenposten vakte «meget Opsigt» da den kjørte
gjennom Torvgaten, som den første motorvogn også i hovedstadens historie.