Jeg har en liten historie å fortelle. Den er om tre firmenninger og hvordan de traff hverandre. For mange år siden var det to fettere som kjente hverandre. De møttes ofte når deres foreldre kom sammen, og de var venner. Så, ettersom tiden gikk, skjedde det som ofte skjer: De to fetterene drev fra hverandre. Mens årene forsvant, så ikke de to fetterene hverandre i det hele tatt. Joda, de prøvde, men det hendte bare aldri. Livet har en tendens til å gjøre slikt med familier. Men etterhvert som de ble eldre, innså de at de burde fornye sitt vennskap. Så en Thanksgiving spiste de i lag, for første gang på over tretti år. De to fetterene er Terry og Skip Rønneberg.

Terry, siden han er den eldste og klokere, innså betydningen av familie. Han hadde omhyggelig samlet sammen hva han kunne om den Rønnebergske fortid. Ettersom vennskapet igjen vokste fram, bestemte de seg for at det var på tide å finne ut det de kunne finne ut om familien sin. Skip ville føre alt inn på data, og utforske internet. I Februar 1996 begynte de å føre legge inn data og lete etter familie i cyberspace. De skrev brev, sendte email, brukte telefonen, lagde websider, og ble i det hele tatt svært involvert i denne hobbien som kalles slektsgranskning.

Så en dag fikk de lønn for strevet. Det var sjette August. En dag Skip aldri vil glemme. Han søkte på internet etter mer familie, og fram kom en ny adresse, en han aldri før hadde sett. Vel, Skip sendte den vanlige emailen han hadde sendt så mange ganger før. Men denne gang var det annerledes. Allerede neste dag, gjennom retur-email, fant Skip ut at han og Terry hadde en ny firmenning. Hans navn var Sigmund Rønneberg. Han bodde i Sandnes i Norge, og han snakket engelsk!

Plutselig hadde ikke Terry og Skip bare en ny slektning, men i tillegg en som var interessert i slektsgranskning og i å spore opp sine aner. Sigmund var akkurat den Terry og Skip trengte til å hjelpe dem med å finne svar på de mange spørsmål de hadde om Rønneberg-familien. Så Sigmund gikk i gang. Og siden han gikk inn for oppgaven med liv og lyst, vokste familiefilmen eksponentielt. Fra de noen og to hundre navn Terry og Skip hadde samlet, utvidet Sigmund filen til å inneholde flere tusen. De tre firmenningene oppdaget at de hadde flere slektninger enn de noengang hadde trodd var mulig. Noen var til og med deres venner og medarbeidere.

Så slik møttes de tre firmenningene. Men historien slutter ikke der. Snart oppdaget Sigmund at de tre firmenningene hadde mange flere slektninger i Norge. Ikke alle disse hadde Rønneberg til etternavn.

En annen av disse slektningene, Per Nygaard, hadde gjort en del slektsgranskning, og Sigmund «sydde» de to filene sammen. Den nyoppdagede slektningen, Per, ble en venner for hver og en av dem.

Vennskapet vokste ettersom månedene gikk, så Terry og Skip tenkte de gjerne ville treffe denne nye firmenningen. Straks ideen var der, hva med et slektsstevne? Joan Eckstrom, som bor i Washington, er en kusine Terry ikke hadde sett på mer enn 35 år. Så ropet gikk til den nordvestre stillehavskyst for å formidle de gode nyheter om Rønneberg-familien. Joan ble begeistret, og tilbød seg å arrangere et slektsstevne ved sitt sommersted på Whidbey Island. «En strålende ide», tenkte Terry og Skip. Men hvem ville komme? Ville Sigmund? «Ikke bekymre dere», trøstet Joan. Hun skulle organisere alt og sende ut invitasjoner. Og hun så gjorde. Og folk kom.

I Juli 1997 var det et Rønneberg-slektsstevne. Og det var fantastisk. De kom fra California. De kom fra Illinois. De kom fra New Jersey. Og de kom fra Norge. Tjuefem slektninger med familie. Terry og Skip hadde aldri sett så mange Rønneberg’er på en plass noen gang. De var der på besøk, de spiste, de fortalte historier. Og viktigst av alt, de fant hverandre.

Hva de videre vil finne, vet ingen. Men det betyr egentlig ikke så mye. Det som er viktig for dem er det morsomme ved å gjøre, og spenningen ved oppdagelsen og det fortsatte vennskap.

Skip Rønneberg

August 1997